Marin forsøpling

2013-07-16 20.24.36
Havet fremstår som stort selv innerst i Oslofjorden. Likevel påvirker våre handlinger i stor grad livet i havet.

I går skrev Audun Lysbakken på bloggen sin om hvorfor han mener folk bør stemme SV i stedet for Miljøpartiet De Grønne. Jeg har ikke tenkt til å bruke så mye tid på det her, annet enn å si at dersom du mener miljø er viktigst bør du stemme på Miljøpartiet De Grønne. Å ta vare på livsgrunnlaget handler om helt grunnleggende solidaritet med våre barn og barnebarn, og med folk i fattigere deler av verden som allerede i dag kjenner klimaendringene på kroppen. Miljøpartiet De Grønne er tuftet på solidaritet – en solidaritet som også går mellom generasjoner, og som omfatter naturen.

I dag vil jeg skrive om noe som engasjerer meg mye – å ta vare på havet vårt.

Jeg har vokst opp på en sørlandsøy, så havet har alltid betydd veldig mye for meg. En av de første miljøproblemene jeg la merke til som liten var marin forsøpling. Hvert år fløt det i land store mengder søppel på strendene. Selv der hvor folk gikk og ryddet, fløt det i land stadig mer. Det meste av avfallet som ender i havet blir ikke ryddet. Derfor hoper det seg opp stadig mer. Omtrent 15% av avfallet ligger på strendene, 15% flyter rundt og de gjenværende 70% ligger på bunnen. Plast er det desidert største problemet.

Så og si all plast som er produsert siden vi begynte å produsere plast på 1950-tallet, og som ikke er i bruk eller forbrent, finnes fortsatt ute i naturen. Enten som hele produkter eller som små plastbiter. Eksempelvis trenger en plastflaske rundt 450 år på å brytes ned i havet. Det er veldig lang tid.

2013-07-16 20.14.14
Selv strandkanten utenfor operaen, som nok ryddes oftere enn de fleste, er full av søppel.

Havet er ingen søppelfylling. Jeg tror de fleste er enige i det. Likevel tar vi ikke vare på havet. Jeg tror det må henge sammen med at vi fortsatt tenker at havet er så stort – og at vi derfor ikke helt tar inn over oss hvor negative konsekvenser alt avfallet vårt har for livet i havet.

2013-07-16 20.18.16
Jeg ble overrasket over hvor mange Q-tips vi fant da jeg deltok på Strandryddedagen. Hvis du begynner å se etter neste gang du vandrer i fjæra ligger de strødd over alt. Dette skjer fordi folk dessverre kaster dem i toalettet i stedet for i søppeldunken hvor de hører hjemme.

For det er ikke bare stygt å se på. Hvert eneste år tar plast livet av et stort antall sjøfugl, havpattedyr og fisk. Forskning har vist at 98 prosent av havhestene i Norge har plast i magen. Sammenligner vi størrelsen på disse fuglene med mennesker, ville den gjennomsnittlige mengden plast hver fugl hadde i magen tilsvart en middagstallerken med plast for en voksen mann. I fjor drev en spermhval i land i Spania, det viste seg at den hadde fått i seg 17 kilo (!) plast. Plasten blir liggende i magen og dyrene sulter i hjel, slik denne hvalen hadde gjort.

2013-07-16 20.17.28
En sigarettsneip bruker 15-25 år på å brytes ned.

Vi må begynne å ta vare på havet.

Det er flott med det frivillige arbeidet som hvert år legges ned i regi av Strandryddedagen, men vi trenger også større offentlig satsning på marin opprydning. I tillegg må vi jobbe for å gi folk mer kunnskap og bedre holdninger. Vi trenger enda bedre ordninger for gjenvinning, slik at enda mer av avfallet vårt gjenvinnes. Sist men ikke minst trenger vi å ta nye grep for å hindre at det hele tiden blir mer søppel.

528348_443321762426933_765999910_n-1
I vår deltok jeg på Strandryddedagen. Selv om jeg visste at problemet var stort, ble jeg likevel overrasket over hvor utrolig store mengder søppel det var mulig å plukke på en liten strand. (Foto: Strandryddedagen)
2013-07-16 20.22.35
Plast er ikke det eneste som finner veien ut i havet, ganske ofte ligger det oljefilm på vannet som renner fra Akerselva ut i fjorden.

 

Vil du lære mer om marin forsøpling kan du lese mer på sidene til WWF her.

2 tanker om “Marin forsøpling”

  1. Dere er så opptatt av forsøpling av menneskets ytre miljø men snakker lite om forsøpling av det indre miljøet – stress og spenninger i menneskesinnet som er en grunnleggende årsak til de ytre problemene. For at partiet skal ha en helhetlig politikk så er det helt avgjørende at dere også gir dette temaet større plass i politikken, både i prinsipprogrammet og i handlingsprogrammet.
    Det er gjennom å satse på å styrke enkeltmennesket, som er samfunnets grunnleggende enhet, at man kan forebygge problemene fordi de fleste problemene i verden er menneskeskapte.

    1. Takk for innspillet! Du har naturligvis rett i at vår livskvalitet påvirker våre handlinger. Men, det er også noe vi i MDG tar mer på alvor enn de fleste. Vårt arbeidsprogram er ikke så altomfattende som vi skulle ønske ennå (derfor er det så viktig med gode innspill) men inneholder allerede flere punkter som omhandler temaet. På side 47 i arbeidsprogrammet snakker vi blant annet om:

      1. Fokusere på en mer helhetlig pasienttilnærming i helsevesenet, hvor kropp, sinn og sosial situasjon ses i sammenheng.
      2. At helseutdanninger skal fokusere mer på pasientens totale situasjon og sammenhengene mellom livsstil og levekår, somatisk og psykisk sykdom.
      4. Gjøre forebygging av sykdom til en mer integrert del av behandlingen, blant annet ved å bruke Grønn resept før medikamentell behandling av livsstilssykdommer.
      8. Satse mer på helsefaglig forskning innen kroniske sykdommer, psykiske lidelser og forebygging av sykdom.

Legg inn en kommentar