cropped-DSC_7121.jpg

Om Hanna

Da jeg vokste opp på Sandøya, en idylliske liten sørlandsøy i Tvedestrand kommune,  tenkte jeg at verden var på rett kurs, og at den ville bli et rettferdig og miljøvennlig sted innen jeg var blitt voksen. Jeg var nok litt i overkant optimistisk.

Min mors hus på Sandøya, en mer enn vanlig snefylt vinter.
Min mors hus på Sandøya, en mer enn vanlig snøfylt vinter

Jeg utdannet meg til arkeolog fordi jeg tror det er viktig å forstå historien vår for å forstå hvem vi er, og ikke gjenta de samme feilene vi har gjort tidligere.

Utgravning av båt fra 1600-tallet på Sørenga
Fra utgravning av båt fra 1600-tallet på Sørenga (foto: August B. Hanssen)

I 2007, da jeg holdt på å avslutte studiene mine, forsto jeg hvor utrolig mye som gjenstår for at samfunnet vårt skal bli bærekraftig. Dermed bestemte jeg meg for at jeg måtte bidra selv dersom jeg virkelig ønsket så sterkt å få til en endring. Jeg meldte meg inn i Miljøpartiet De Grønne, og ble valgt til talskvinne i 2008. I de seks årene jeg ledet partiet, gikk vi fra å være en marginalisert organisasjon på knapt 300 medlemmer, til å bli Norges ferskeste stortingsparti.

Fra valgvaken 2013 da Miljøpartiet De Grønne omsider var blitt et stortingsparti
Fra valgvaken 2013 da Miljøpartiet De Grønne omsider var blitt et stortingsparti (foto: Svein Gunnar Kjøde)

For tiden er jeg på jakt etter nye måter å bidra til å realisere det samfunnet jeg tror på.

Jeg tror det er mulig å skape et økologisk bærekraftig samfunn og ikke minst tror jeg at et samfunn der vi tar vare på livsgrunnlaget vårt vil være et bedre samfunn å leve i. Å kjempe for et slikt samfunn er det mest meningsfylte og inspirerende jeg kan tenke meg å holde på med.

I 2013 spurte Vårt Land meg om meningen ved livet. Trykk på bildet under og se hva jeg svarte:

Skjermbilde 2014-06-17 kl. 00.33.41
(foto: Vårt Land)

(Toppfoto denne siden: Torfinn Ingeborgrud)